Klare for Norway Cup 2019

–Jeg lot meg begeistre av så mye ved disse flotte menneskene fra Rio de Janeiro. Alle spillere og lagledere tok seg tid til å hilse, og viste oss at de satte pris på at vi var der for å heie dem fram.

Til tross for en vanskelig bakgrunn og livssituasjon viser de en glede og et pågangsmot man bare må ta av seg hatten for. Dette er ungdom med helt andre utfordringer i livet enn det våre ungdommer her i Norge har erfaring med.

Også ritualene med felles bønn og heiarop både før og etter kamp var imponerende.

–Det vitner om en meget seriøs innstilling til det de driver med. Samtidig som latter og lek aldri er langt unna.

De ansatte i Profilsport fikk være vitne til flere positive hendelser på Ekebergsletta i fjor:

 

–Lagånden og kameratskapet minner meg om min egen ungdomstid. Det var rørende og imponerende å se, sier Kjetil Dahlgren fra Profilsport..

Snorre Holand som står bak Casas da Noruega, ser frem til årets Norway Cup og til å la nye spillere få besøke Ekebergsletta og Norge.

–I år kommer et nytt fotballag som består av 18-20 ungdommer fra ulike favelaer i Rio de Janeiro. Noen har det etter brasilianske forhold rimelig greit mens andre kommer fra ekstrem fattigdom, forteller Snorre.

Det brasilianske laget er i år som i fjor svært motiverte. Lagene fra den norske skolen i Brasil vant cupen i sin klasse både i 2016 og i 2018.

–Den motivasjonseffekten det har å få delta på Norway Cup, er mye større enn sportslige resultater. Deltagerne blir valgt ut etter innsats, men vi skuler litt på fotballferdighetene også. Ungdommene er svært takknemlige over å få delta, og kommer hjem til Brasil som rockestjerner.

– Bidraget betyr uendelig mye for disse ungdommene, sier Snorre Holand.

 Historien bak:

«Møtet med favelaen forandret livet mitt»

Møtet med en brasiliansk favela endret livet hans. Ekstrem fattigdom, skitt og søppel, dårlige hygieniske forhold sto i sterk kontrast til alt annet han hadde opplevd. «Hva er det du går rundt og sutrer for, tenkte Snorre Holand.

–Jeg bodde som turist på luksuriøse Copacabana, men var full av selvmedlidenhet på grunn av problemene med firmaet mitt.

På stranda i Copacabana ble han kjent med en mann som bodde i en favela i et slumområde i nærheten. Mannen inviterte Snorre hjem til seg, men trengte noen dager til å ordne med sikkerheten. Som turist er det ikke bare å vandre inn i en favela. Man må følges av kjente, forteller Snorre.

Det viste seg å ikke være så enkelt.

–Til å begynne med var det ingen som ville kjøre meg inn i favelaen fordi det var for farlig. Vi måtte avlyse. Neste dag fikk de imidlertid tak i noen som tok på seg oppgaven og Snorre kunne kjøre opp i åssiden og inn i favelaen i en stor og robust bil.

Møtet med favelaen skulle forandre livet hans.

Noe av det første som møtte Snorre var synet av en gutt i 10-12-årsalderen som sto midt i bakken i naken overkropp og med en maskinpistol over brystet. Mest sannsynlig var den unge gutten rekruttert av et kriminelt gjengmiljø.

–Det første jeg tenkte var: Hva i all verden har jeg begitt meg ut på.

Snart fikk han stifte bekjentskap med en verden som var i så stor kontrast til turistdelen av Rio at det nesten ikke var til å tro.

I favelaen fløt det søppel i gatene. Barna gikk i skitne og fillete klær. Fattigdommen var ekstrem. Men det merkeligste av alt var at barna i favelaen virket så glade og fornøyde.

–Jeg syntes det var rart at de kunne virke så fornøyde, når de åpenbart ikke hadde det bra. Samtidig forsto jeg at de ikke visste om noe annet.

Møtet med favelaen og barna som bodde der, gjorde stå sterkt inntrykk på Snorre at han snart kontaktet mannen igjen.

–Jeg fortalte ham at jeg akkurat hadde solgt virksomheten min i Norge, og at jeg kunne tenke meg å gjøre noe for disse barna. Snorre hadde lagt merke til at de var glade i å spille fotball. Han reiste hjem til Norge og fikk i stand en avtale med sponsorer som leverer fotballtrøyer og andre fotballartikler. Tilbake i Rio kontaktet han presidenten i favelaen, og fikk i stand et møte der han la frem planene sine om å starte organisert fotballtrening for barna i favelaen.

Barna ble svært glade for både utstyr og organisert trening. Det tok ikke lang tid før treningen ble utvidet til flere treninger i uken.

Selv om Snorre og etter hvert hans kompanjong Tom Dybwad ikke hadde penger, kjøpte de en tomt.

Det var bare å reise tilbake til Norge for å skaffe penger fra nye sponsorer.

Skolen ble ferdigstilt og de fikk ansatt lærere.

–Vi bestemte oss tidlig for en modell der innsats ble belønnet. Jo mer arbeid barna la i skolen, jo større sjanse var det for at de fikk spille fotball. Vi la spesielt vekt på engelskundervisningen fordi det kan øke sjansen for å komme inn i arbeidslivet.

Det å gjøre disse ungdommene godt rustet for arbeidslivet har vært noe vi har jobbet mye med den siste tiden. Derfor har vi også fått i stand et utvekslingsprogram i Norge hvor noen av disse barna får bo og jobbe i Norge i ett år.

De har også bygget hus til foreldreløse gatebarn samt et eget aktivitetssenter. I dag tilbyr de mer enn skole og fotball til barna i favelaen.

–Vi prøver å få tak i barnas lidenskap og dyrke frem den. Det kan være alt fra musikk til dans og smykkedesign. Det viktigste er at barna blir motivert og ser at det er mulig komme seg ut av fattigdommen via utdanning og arbeid.

–Vi ser hvor enormt mye det vi gjør i favelaen betyr for de menneskene som bor der.

Siden de startet prosjektet er gatekriminaliteten i favelaen vesentlig redusert. Barna går bedre kledd og kan spise mat hver dag. Før var det om å gjøre for disse barna å være tøffest i gata for å overleve. I dag opplever vi at de håndhilser og er mye tidligere høflige.

Den totale fattigdommen i Brasil er økende men vi kan dessverre ikke hjelpe alle. Men vi er glade for de vi kan hjelpe. Det å tenne et lys av håp hos disse barna gir oss mer tilbake enn vi noen gang hadde forestilt oss. Det gjør oss motivert til å fortsette, sier Sverre Holand.